Café racer
Hierdie artikel is 'n weesbladsy. Dit is nie geskakel of in ander bladsye ingesluit nie. Help Wikipedia deur na moontlike teks te soek en 'n skakel hierheen te plaas. |


'n Café racer is 'n genre van sportmotorfietse wat ontstaan het onder Britse motorfiets- entoesiaste van die vroeë 1960's in Londen. Café-renmotorfietse was standaard produksiefietse wat deur hul eienaars aangepas en geoptimaliseer is vir spoed en hantering vir vinnige ritte oor kort afstande.[1] Café-renmotorfietse het sedertdien wêreldwyd gewild geword, en sommige vervaardigers produseer fabrieksvervaardigde modelle wat in die vertoonlokale beskikbaar is.

Bekend vir sy visuele minimalisme, sou 'n 1960'sCafé-renmotorfiets tipies 'n Engelse parallelle tweelingmotorfiets wees met laaggemonteerde aanknip- of "Ace"-stuurstang met agterste voetstutte. Items wat as "nie-noodsaaklik" beskou is, soos sypanele, agterste kettingomhulsels en groot modderskerms, is deur ligter items vervang of heeltemal weggelaat.[2]
- 'n 1962 AJS 7R 350 cc renfiets, met kenmerke wat dikwels deur kafee-renjaers nageboots word.
- BSA Gold Star 500 café racer
- 1977 Harley-Davidson XLCR
Café-renfietsryers het dikwels hul fietse ligter gemaak en hul enjins ingestel, tipies deur "clip-ons" (of verlaagde stuur) en agterste voetstutte te pas, wat die ryer in staat gestel het om "plat te lê", wat windweerstand verminder en beheer verbeter.[3] Soms kan café racers toegerus wees met half- of selfs volle renstyl-windkullers. Sommige fietse het terugveepype, omgekeerde keëlmegafoon-dempers, TT100 Dunlop-bande en groter vergassers gehad (dikwels met inlaattrompet eerder as lugfilters). Soms is die standaard dubbelsitplek vervang deur 'n enkelsaal.
Namate eienaars meer eksperimenteel geword het, sou hulle enjins in verskillende rame pas. 'n Tipiese voorbeeld was die " Triton", 'n tuisgemaakte kombinasie van 'n Triumph Bonneville-enjin in 'n Norton Featherbed-raam.[3]
Moderne café racers
[wysig | wysig bron]- 2006 Ducati SportClassic 1000
- 1200cc Triumph Thruxton R
- Suzuki S40 aangepas in 'n café racer-styl.[4]
Verwysings
[wysig | wysig bron]- ↑ James Adam Bolton (November–Desember 2010). "Moto Guzzi T3 Special". Motorcycle Classics. Besoek op 11 Oktober 2009.
- ↑ Pratt, Paul Richard (April 1963). "A Trip Through North America". American Motorcyclist. XVII (4). American Motorcycle Association: 20. Geargiveer vanaf die oorspronklike op 11 November 2014. Besoek op 26 Desember 2014.
The American 'Cafe Racer' rides with 'ape' type handlebars as high as possible in order to attract attention whereas, in direct contrast his British brother rides with the handlebars as low as possible in a feeble attempt to emulate racer John Surtees. One thing they do have in common is the making of excessive noise.
- 1 2 Melling, Frank (26 September 2004). "Classic bikes: DIY Tritons. Telegraph". Besoek op 26 Desember 2014.
Originally, cost was a major influence. In 1965, a good engine from the ill-handling Triumph Tiger 110 cost £30. Another £30 bought a rough Norton Model 50 or ES2, which provided not only the frame, but also the gearbox, clutch, suspension, and brakes.
- ↑ "Ryca CS-1 – Suzuki S40 Cafe Conversion by Paul Crowe", The Kneeslider, http://thekneeslider.com/ryca-cs-1-suzuki-s40-cafe-conversion/