Guillaume Faye

in Wikipedia, die vrye ensiklopedie
Guillaume Faye
Guillaume Faye in 2015
Gebore(1949-11-07)7 November 1949
Angoulême, Frankryk
Sterf6 Maart 2019 (op 69)
Parys, Frankryk
NasionaliteitFrans[1]

Guillaume Faye (7 November 1949, Angoulême6 Maart 2019) was 'n Franse joernalis, skrywer en leier van die Nouvelle Droite ("Nuwe Regs"). Sy vroeëre werk is deurtrek van antisionisme. In sy latere werk neem kritiek teen Islam 'n prominente plek in.[2]

Lewensloop[wysig | wysig bron]

Hy het voortgebou op die tradisie van Giorgio Locchi, [1] en sy artikels en boeke poog om Islam as die nemesis te identifiseer wat noodsaaklik is om die blanke (nie-Moslem) mense van Europa en die voormalige Sowjetunie te verenig in 'n entiteit bekend as "Eurosiberië".[3] Faye het streeks- en nasionale griewe as teenproduktief beskou en derhalwe was hy 'n ondersteuner van Europese integrasie.

Stéphane François beskryf Faye as 'n "pan-Europese rewolusionêr-konserwatiewe denker wie se denke aan die oorsprong lê van die hernuwing van die Franse Identitêre Beweging se leerstellinge, en in 'n breër konteks die Euro-Amerikaanse Regs". [4]

Publikasies[wysig | wysig bron]

  • Le Système à tuer les peuples, Copernic 1981.
  • Contre l'économisme, Le Labyrinthe, 1983.
  • Sexe et Idéologie, Le Labyrinthe, 1983.
  • La Nouvelle société de consommation, Le Labyrinthe, 1984.
  • L'Occident comme déclin, Le Labyrinthe, 1984.
  • Avant-guerre, Carrère, 1985.
  • Nouveaux discours à la Nation Européenne, Albatros, 1985.
  • Europe et modernité, Eurograf, 1985.
  • Petit lexique du partisan européen (medewerker), Eurograf, 1985.
  • Les Nouveaux enjeux idéologiques, Le Labyrinthe, 1985.
  • La Soft-idéologie (medewerker as Pierre Barbès), Robert Laffont, 1987.
  • Le Guide de l'engueulade, Presses de la Cité, 1992.
  • Viol, pillage, esclavagisme, Christophe Colomb, cet incompris : essai historico-hystérique, Grancher, 1992.
  • Le Manuel du séducteur pressé, Presses de la Cité, 1993.
  • L'Archéofuturisme, L'Aencre, 1998. Engelse vertaling: Archeofuturism, Arktos, 2010.
  • La Colonisation de l’Europe: discours vrai sur l’immigration et l’Islam, L’Æncre, 2000. Engelse vertaling: The Colonisation of Europe, Arktos, 2016.
  • Les Extra-terrestres de A à Z, Dualpha, 2000.
  • Pourquoi nous combattons: manifeste de la résistance européenne, L’Æncre, 2001. Engelse vertaling: Why We Fight: Manifesto of the European Resistance, Arktos, 2011.
  • Chirac contre les fachos, GFA, 2002.
  • Avant-guerre, L’Aencre, 2002.
  • Le coup dEtat mondial: Essai sur le Nouvel Impérialisme Américain., L’Æncre, 2004. Engelse vertaling: A Global Coup, Arktos, 2017.
  • La congergence des catastrophes., L’Æncre, 2004. Engelse vertaling: Convergence of Catastrophes, Arktos, 2012.
  • La Nouvelle Question juive, Le Lorre, 2007.
  • Sexe et Dévoiement, Les éditions du Lore, 2011. Engelse vertaling: Sex and Deviance, Arktos, 2014.
  • L'Archéofuturisme V2.0 : nouvelles cataclysmiques, Le Lorre, 2012. Engelse vertaling: Archaeofuturism 2.0, Arktos, 2016.
  • Mon programme: Un programme révolutionnaire ne vise pas à changer les règles du jeu mais à changer de jeu , Les Éditions du Lore, 2012.
  • Comprendre l'islam, Tatamis, 2015. Engelse vertaling: Understanding Islam, Arktos, 2016.
  • Guerre civile raciale, Éditions Conversano, 2019. Engelse vertaling: Ethnic Apocalypse: The Coming European Civil War, Arktos, 2019 (voorwoord deur Jared Taylor)
  • Nederland, postuum roman, Éditions Conversano, 2020.

Verwysings[wysig | wysig bron]

  1. 1,0 1,1 François 2019, p. 92.
  2. François 2019, pp. 95–96.
  3. Laruelle, Marlene (2015). Eurasianism and the European Far Right: Reshaping the Europe–Russia Relationship (in Engels). Lexington Books. p. 92. ISBN 978-1-4985-1069-1.
  4. François 2019.