Kenny Dorham
Kenny Dorham | |
|---|---|
Dorham in 'n DownBeat advertensie | |
| Agtergrondinligting | |
| Geboortenaam | McKinley Howard Dorham |
| Gebore | 30 Augustus 1924 Fairfield, Texas, Verenigde State |
| Sterf | 5 Desember 1972 (op 48) New York, Verenigde State |
| Genres | Jazz, bebop, hoofstroom-jazz, hard bop |
| Beroep(e) | Musikant, orkesleier, komponis |
| Instrumente | Trompet, stem |
| Assosiasies | Art Blakey, Joe Henderson, Sonny Rollins, Thelonious Monk, Charlie Parker, Abbey Lincoln, Hank Mobley, Max Roach, Horace Silver |
McKinley Howard "Kenny" Dorham (30 Augustus 1924 – 5 Desember 1972)[1] was 'n Amerikaanse jazz-trompetspeler, komponis en sanger. Dorham se talent word dikwels geloof deur kritici en ander musici. Hy het egter nie die aandag of openbare erkenning ontvang vanaf die jazz establishment wat vele van sy tydgenote geniet het nie. Om hierdie rede het die skrywer Gary Giddins opgemerk dat Dorham se naam "allerweë sinoniem geword het met 'onderskatting'."[2]
Dorham het ook die bossa nova standaard-jazzkomposisie, "Blue Bossa" gekomponeer, wat die eerste keer opgeneem is deur Joe Henderson.
Biografie
[wysig | wysig bron]Dorham was een van die mees aktiewe bebop-trompetspelers. Vroeg in sy loopbaan het hy in die groot orkeste van Lionel Hampton, Billy Eckstine, Dizzy Gillespie en Mercer Ellington gespeel, en in Charlie Parker se kwintet.[1] Hy het in Desember 1948 by Parker aangesluit.[3] Hy was 'n stigterslid van die oorspronklike the Jazz Messengers.[1] Hy het ook saam met Thelonious Monk en Sonny Rollins opnames gemaak, en Clifford Brown in Max Roach se kwintet vervang na Brown se dood in 1956.[1] Dorham het ook sy eie orkeste gelei, insluitend die Jazz Prophets[1] (gevorm kort nadat Art Blakey the Jazz Messengers-naam oorgeneem het). Die Jazz Prophets, met 'n jong Bobby Timmons voor die klavier, die kontrabasspelers Sam Jones en J. R. Monterose, met Kenny Burrell op kitaar as gasspeler, het in 1956 'n lewendige album, 'Round About Midnight at the Cafe Bohemia, vir Blue Note Records opgeneem.

In 1963 het Dorham die 26-jarige tenoorsaksofonis Joe Henderson by sy groep gevoeg,[1] wat later die album Una Mas opgeneem het. Die vriendskap tussen die twee musikante het gelei tot ander albums, soos Henderson se Page One, Our Thing en In 'n Out. Dorham het gedurende die 1960's verskeie opnames gemaak vir Blue Note en Prestige Records, beide as orkesleier en as gewone orkeslid vir Henderson, Jackie McLean, Cedar Walton, Andrew Hill, Milt Jackson, en andere.[1]

Dorham se latere kwartet het bestaan uit 'n paar bekende jazzmusikante: Tommy Flanagan (klavier), Paul Chambers (kontrabas) en Art Taylor (tromme). Hul opnamedebuut was Quiet Kenny vir Prestige se New Jazz-etiket, 'n album wat meestal ballades bevat. 'n Vroeëre kwartet met Dorham as mede-leier saam met die alt-saxofoonspeler Ernie Henry het 'n album vrygestel getiteld "Kenny Dorham/Ernie Henry Quartet." Hulle het die album 2 Horns / 2 Rhythm vir Riverside Records in 1957 opgeneem, met die kontrabasspeler Eddie Mathias en tromspeler G.T. Hogan. In 1990 is die album weer op CD vrygestel onder die titel "Kenny Dorham Quartet featuring Ernie Henry".[4][5]
Afsterwe
[wysig | wysig bron]In die laaste jare van sy lewe het Dorham aan niersiekte gely. Hy sterf vroegtydig op 5 Desember 1972 op 48-jarige leeftyd.[6]
Diskografie
[wysig | wysig bron]As orkesleier
[wysig | wysig bron]| Jaar van opname | Titel | Etiket | Jaar van uitreiking | Personeel/Notas |
|---|---|---|---|---|
| 1946 | Blues in Bebop | Savoy Jazz | 1998 | Kwintette, met Dorham (trompet), Sonny Stitt (alt-saxofoon), Bud Powell (klavier), Al Hall (kontrabas), Wallace Bishop of Kenny Clarke (tromme); sluit ook vroeêre musiek in wat opgeneem is saam met Billy Eckstine, Milt Jackson, Charlie Parker en Cecil Payne[7] |
| 1953 | Kenny Dorham Quintet | Debut Records | 1954 | Kwintet, met Dorham (trompet), Jimmy Heath (tenoor- en bariton-saxofoon), Walter Bishop Jnr. (klavier), Percy Heath (kontrabas), Kenny Clarke (tromme); 10" langspeelplaat[7] |
| 1955 | Afro-Cuban | Blue Note Records | 1955 | Nonet, met Dorham (trompet), J.J. Johnson (tromboon), Hank Mobley (tenoor-saxofoon), Cecil Payne (bariton-saxofoon), Horace Silver (klavier), Oscar Pettiford (kontrabas), Art Blakey (tromme), Carlos "Patato" Valdes en Richie Goldberg; sekstet, met Mobley (tenoor-saxofoon), Payne (bariton-saxofoon), Silver (klavier), Percy Heath (kontrabas), Blakey (tromme); nonet-snitte oorspronklik uitgereik as 'n 10" langspelerplaat in 1955, en daarna heruitgereik as 'n 12" langspelerplaat saam met die sekstet-snitte in 1957[7] |
| 1956 | Kenny Dorham and the Jazz Prophets Vol. 1 | ABC-Paramount | 1956 | Kwintet, met Dorham (trompet), J.R. Monterose (tenoor-saxofoon), Dick Katz (klavier), Sam Jones (kontrabas) en Arthur Edghill (tromme)[7] |
| 1956 | 'Round About Midnight at the Cafe Bohemia | Blue Note | 1957 | Met Dorham (trompet), J. R. Monterose (tenoor-saxofoon), Bobby Timmons (klavier), Kenny Burrell (ghitaar), Sam Jones (kontrabas) en Arthur Edghill (tromme); twee bykomende volumes met 'n verdere 11 snitte uitgereik op die Japannese Blue Note-etiket in 1984, en daarna ten volle heruitgereik op CD as The Complete 'Round About Midnight At The Cafe Bohemia (Blue Note, 1995)[7] |
| 1957 | Jazz Contrasts – met Sonny Rollins | Riverside Records | 1957 | Met Dorham (trompet), Sonny Rollins (tenoor-saxofoon), Hank Jones (klavier), Oscar Pettiford (kontrabas), Max Roach (tromme) en Betty Glamann (harp)[7] |
| 1957 | 2 Horns/2 Rhythm – met Ernie Henry | Riverside | 1957 | Met Dorham (trompet, en klavier op een snit), Ernie Henry (alt-saxofoon), Eddie Mathias of Wilbur Ware (kontrabas) en G.T. Hogan (tromme)[7] |
| 1958 | This Is the Moment! Kenny Dorham Sings and Plays | Riverside | 1958 | Met Dorham (trompet, stem), Curtis Fuller (tromboon), Cedar Walton (klavier) en Charlie Persip of G. T. Hogan (tromme)[7] |
| 1959 | Blue Spring – met Cannonball Adderley | Riverside | 1959 | Met Dorham (trompet), Cannonball Adderley (alt-saxofoon), David Amram (Franse horing), Cecil Payne (bariton-saxofoon), Cedar Walton (klavier), Paul Chambers (kontrabas) en Jimmy Cobb of Philly Joe Jones (tromme)[7] |
| 1959 | Quiet Kenny | Prestige/New Jazz | 1960 | Kwartet, met Dorham (trompet), Tommy Flanagan (klavier), Paul Chambers (kontrabas) en Art Taylor (tromme); heruitgereik as Kenny Dorham/1959 (Prestige, 1972)[7] |
| 1960 | The Arrival of Kenny Dorham | Jaro International | 1960 | Kwintet, met Dorham (trompet), Charles Davis (bariton-saxofoon), Tommy Flanagan (klavier), Butch Warren (kontrabas) en Buddy Enlow (tromme); heruitgereik as The Kenny Dorham Memorial Album (Xanadu Records, 1976)[7] |
| 1960 | Jazz Contemporary | Time | 1960 | Kwintet, met Dorham (trompet), Charles Davis (bariton-saxofoon), Steve Kuhn (klavier), Butch Warren (kontrabas) en Buddy Enlow (tromme)[7] |
| 1960 | Showboat | Time | 1961 | Kwintet, met Dorham (trompet), Jimmy Heath (tenoor-saxofoon), Kenny Drew (klavier), Butch Warren (kontrabas) en Buddy Enlow (tromme)[7] |
| 1961 | Hot Stuff from Brazil | West Wind Records | 1988 | Met Dorham (trompet), Curtis Fuller (tromboon), Zoot Sims (tenoor-saxofoon), Ronnie Ball (klavier), Ben Tucker (kontrabas), Dave Bailey (tromme), Ray Mantilla (perkussie) en Herbie Mann (fluit, een snit)[7] |
| 1961 | Inta Somethin' – met Jackie McLean | Pacific Jazz Records | 1962 | Kwintet, met Dorham (trompet), Jackie McLean (alt-saxofoon), Walter Bishop Jnr. (klavier), Leroy Vinnegar (kontrabas) en Art Taylor (tromme)[7] |
| 1961 | Whistle Stop | Blue Note | 1961 | Kwintet, met Dorham (trompet), Hank Mobley (tenoor-saxofoon), Kenny Drew (klavier), Paul Chambers (kontrabas) en Philly Joe Jones (tromme)[7] |
| 1962 | Matador | United Artists | 1963 | Kwintet, met Dorham (trompet), Jackie McLean (alt-saxofoon), Bobby Timmons (klavier), Teddy Smith (kontrabas) en J.C. Moses (tromme)[7] |
| 1962 | Una Mas | Blue Note | 1964 | Kwintet, met Dorham (trompet), Joe Henderson (tenoor-saxofoon), Herbie Hancock (klavier), Butch Warren (kontrabas) en Tony Williams (tromme)[7] |
| 1963 | The Flamboyan, Queens, NY, 1963 – met Joe Henderson | Uptown Records | 2009 | Kwintet, met Dorham (trompet), Joe Henderson (tenoor-saxofoon), Ronnie Mathews (klavier), Steve Davis (kontrabas) en J.C. Moses (tromme)[7] |
| 1963 | Scandia Skies | SteepleChase Records | 1980 | Kwintet, met Dorham en Rolf Ericson (trompet), Tete Montoliu (klavier), Niels-Henning Ørsted Pedersen (kontrabas) en Alex Riel (tromme); heruitgereik, saam met Short Story, as Scandia Story (SteepleChase, 1998)[7] |
| 1963 | Short Story | SteepleChase | 1979 | Kwintet, met Dorham (trompet), Allan Botschinsky (bugel), Tete Montoliu (klavier), Niels-Henning Ørsted Pedersen (kontrabas) en Alex Riel (tromme); heruitgereik, saam met Scandia Skies, as Scandia Story (SteepleChase, 1998)[7] |
| 1964 | Jazz at P. S. 175 | Harlem Youth Unlimited | 1964 | Kwintet, met Dorham (trompet; foutiewelik gespel as "Durham"), Barry Harris (klavier), Julian Euell (kontrabas) en Albert Heath (tromme)[7] |
| 1964 | Trompeta Toccata | Blue Note | 1965 | Kwintet, met Dorham (trompet), Joe Henderson (tenoor-saxofoon), Tommy Flanagan (klavier), Richard Davis (kontrabas) en Albert Heath (tromme)[7] |
| 1966 | Last But Not Least 1966, Vol. 2 | Raretone | 1988 | Kwintet, met Dorham (trompet), Sonny Red (alt-saxofoon), Cedar Walton (klavier), John Ore (kontrabas) en Hugh Walker (tromme); nie-amptelike uitreiking[7] |
| 1967 | Blue Bossa in the Bronx: live from the Blue Morocco | Resonance Records | 2025 | Kwintet, met Sonny Red (alt-saxofoon), Cedar Walton (klavier), Paul Chambers (kontrabas) en Denis Charles (tromme) |
| 1968 | A Trumpet Tribute: A Tribute to Fats Navarro, Clifford Brown and Booker Little | Trip Jazz | 1975 | Drie sekstet-snitte, met Dorham, Bill Hardman en Richard Williams (trompet), Lonnie Liston Smith (klavier), Peck Morrison (kontrabas), Richard Davis (kontrabas) en Walter Perkins (tromme); heruitgereik as Trumpet Summit: Live at Club Ruby, 1968 (Fresh Sound, 2005)[7] |
As sideman
[wysig | wysig bron]
|
Met Art Blakey
Met Joe Henderson
Met Ernie Henry
Met Milt Jackson
Met Clifford Jordan
Met Abbey Lincoln
Met Hank Mobley
met Cecil Payne
Met Max Roach
met Sonny Rollins
Met Barney Wilen
|
Met andere
|
Verwysings
[wysig | wysig bron]- 1 2 3 4 5 6 7 Larkin, Colin, red. (1992). The Guinness Who's Who of Jazz (First uitg.). Guinness Publishing. pp. 124/5. ISBN 0-85112-580-8.
- ↑ Freeman, Phil (15 Januarie 2013). "Spotlight: Doing the Philly Twist: Kenny Dorham's Whistle Stop". bluenote.com. Blue Note Records.
- ↑ Owens, Thomas (1996). Bebop. Drukpers van die Universiteit van Oxford. p. 111. ISBN 978-0-19-510651-0.
- ↑ Yanow, Scott (2000). Bebop. Miller Freeman Books. pp. 79–81. ISBN 0-87930-608-4.
- ↑ Listing of the 2 Horns/2 Rhythm album on Discogs.com. Retrieved December 17, 2014.
- ↑ "Kenny Dorham". Bluenote.com. Besoek op 26 Julie 2021.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 "Kenny Dorham Discography". Jazz Discography Project. Besoek op 2 Februarie 2025.