Koper(II)fosfaat

in Wikipedia, die vrye ensiklopedie
Eienskappe

Algemeen

Naam Koper(II)fosfaat
Struktuurformule van
Struktuurformule van
Chemiese formule Cu3(PO4)2
Molêre massa 380,58 [g/mol][1]
CAS-nommer 7798-23-4[1]  
Voorkoms ligblou of blougroen vastestof[1]
Fasegedrag  
Selkonstantes a=485,37 pm; b=528,55 pm; c=618,21 pm; α=72,35°; β=86,99°; γ=68,54°[2]  
Ruimtegroep P1[2] 
Nommer 2
Smeltpunt 1020 °C[3]
Kookpunt (ontbind)[3]
Digtheid 4,503 [g/cm3][2]
Oplosbaarheid onoplosbaar in water[1]

Suur-basis eienskappe

pKa

Veiligheid

Flitspunt nie-brandbaar

Tensy anders vermeld is alle data vir standaardtemperatuur en -druk toestande.

 
Portaal Chemie

Koper(II)fosfaat is 'n soutagtige verbinding met formule Cu3(PO4)2 wat beskou kan word as die sout van koper in sy +2 oksidasietoestand met fosforsuur.

Dit is oplosbaar in ammoniumhidroksied en sure; enigsins oplosbaar in asetoon en onoplosbaar in etanol. Dit word as swamdoder en katalisator gebruik. As bron van koper aan kunsmis bygevoeg en dit word gebruik om korrosie deur fosforsuur te verhoed. Dit kan uit oplossings van (NH4)2HPO4 en koper(II)sulfaat vervaardig word, maar die neerslae is dikwels hidrate of basiese hidrate. Die trihidraat het blou rombiese kristalle[1]

Kristalle van die watervrye fosfaat is vervaardig deur (NH4)2HPO4 met CuO herhaaldelik te verhit teen 1000 °C en die produk hidrotermaal tot 450 °C onder 'n druk van 2-3 kbar in 'n oplossing van fosforsuur te verhit.[2]

Bamberger et al.[3] het gemeld dat die stof ook op ander maniere vervaardig kan word, soos:

of:

Die booroksied kan na afkoeling maklik verwyder word omdat dit in water oplos.

Watervrye koper(II)fosfaat is termies taamlik stabiel. Termogravimetriese eksperimente wys dat dit geen massa verloor tot 1020°C nie. Teen hierdie temperatuur begin dit om te smelt en te ontbind. Ontbindingsprodukte soos koper en koperfosfiede is aangetref. Dit beteken dalk dat suurstof vrygestel word.==Kristalstruktuur== Watervrye koperfosfaat kristalliseer in 'n trikliniese struktuur wat isomorfies is met die mineraal stranskiïet s'n (Zn2Cu(AsO4)2). Die forfaatione vorm effens verwronge tetraëders. Daar is twee koperposisies. Cu(I) lê op 'n inversiesentrum in 'n effens verwonge plat vierkante omringing met Cu-O-afstande 192,4 pm en 198,2 pm. Cu(II) het 'n onreëlmatige vyfvoudige koördinasie. Vier suurstofatome lê op 'n gemiddelde afstand van 196,5 pm en 'n vyfde op 226,5 pm.[2]

Verwysings[wysig | wysig bron]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 "MSDS". PbChem. Besoek op 20 September 2023.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Shoemaker, G. L., Anderson, J. B. & Kostiner, E. (1977). "Copper(II) phosphate". Acta Cryst. B33: 2969–2972.{{cite journal}}: AS1-onderhoud: gebruik authors-parameter (link)
  3. 3,0 3,1 3,2 Bamberger, C.E., Specht, E.D. and Anovitz, L.M. (1997). "Crystalline Copper Phosphates: Synthesis and Thermal Stability". Journal of the American Ceramic Society. 80: 3133–3138. doi:10.1111/j.1151-2916.1997.tb03241.x.{{cite journal}}: AS1-onderhoud: gebruik authors-parameter (link)