in Wikipedia, die vrye ensiklopedie
Algemeen
Naam , simbool , getal
hafnium, Hf, 72
Chemiese reeks
oorgangsmetale
Groep , periode , blok
4 , 6 , d
Voorkoms
Atoommassa
178.49 (2) g/mol
Elektronkonfigurasie
[Xe ] 4f14 5d2 6s2
Elektrone per skil
2, 8, 18, 32, 10, 2
Fisiese eienskappe
Toestand
vastestof
Digtheid (naby k.t. )
13.31 g/cm³
Vloeistof digtheid teen s.p.
12 g/cm³
Smeltpunt
2506 K (2233 °C )
Kookpunt
4876 K (4603 °C )
Smeltingswarmte
27.2 kJ/mol
Verdampingswarmte
571 kJ/mol
Warmtekapasiteit
(25 °C) 25.73 J/(mol·K)
Dampdruk
P /Pa
1
10
100
1 k
10 k
100 k
teen T /K
2689
2954
3277
3679
4194
4876
Atoomeienskappe
Kristalstruktuur
heksagonaal
Stukturbericht-kode
A3
Oksidasietoestande
4 (amfoteriese oksied)
Elektronegatiwiteit
1.3 (Skaal van Pauling )
Ionisasie-energieë
1ste: 658.5 kJ/mol
2de: 1440 kJ/mol
3de: 2250 kJ/mol
Atoomradius
155 pm
Atoomradius (ber.)
208 pm
Kovalente radius
150 pm
Diverse
Magnetiese rangskikking
geen data
Elektriese resistiwiteit
(20 °C) 331 nΩ·m
Termiese geleidingsvermoë
(300 K) 23.0 W/(m·K)
Termiese uitsetting
(25 °C) 5.9 µm/(m·K)
Spoed van klank (dun staaf)
(20 °C) 3010 m/s
Young se modulus
78 GPa
Skuifmodulus
30 GPa
Massamodulus
110 GPa
Poissonverhouding
0.37
Mohs se hardheid
5.5
Vickers hardheid
1760 MPa
Brinell hardheid
1700 MPa
CAS-registernommer
7440-58-6
Vernaamste isotope
Verwysings
Hafnium is 'n chemiese element in die periodieke tabel met die simbool Hf en atoomgetal 72. Hafnium is genoem ná die Latynse naam van Kopenhagen (Hafnia ), waar dit ontdek is. Hafnium is in 1923 deur Dirk Coster en George de Hevesy ontdek. Die metaal het ses natuurlike isotope .